Å erkjenne at det som var ikkje kan bli igjen. Å erkjenne at helseplager tvingar fram livsendring. Livet kan ikkje bli som det var. Eg kan ikkje bli den eg var. Å akseptere det er ein tung veg å gå. Det starter med at eg erkjenner. Erkjenner at eg må leve med dei helseplagene og smertene eg har. Og akseptere at livet ikkje kan bli som det var....

Å leve med kronisk sjukdom er for dei fleste ei utfordring. Mange kroniske sjukdommar er ikkje synlege for andre, og mange som har slike usynlege sjukdommar opplever å få kommentarar om at dei ser så friske ut. Slikt kan få dei til å føle seg mistenkeleggjort. Eg veit at det slett ikkje er uvanleg å få spørsmål om kvifor ein...

Det hender at eg reflekterer over korleis livet mitt har endra seg dei siste åra. No og då kjenner eg på tap og sorg over det eg har mista. Eg har mista fellesskap og aktivitet som eg hadde i arbeidslivet, kjensle av å bidra, gjere noko viktig. Eg har mista fellesskap og aktivitet som eg hadde gjennom organisasjonsarbeid. Mine kroniske...

Eg saknar den Wenche som har initiativ. Initiativ til å få unna gjeremål. Initiativ til å komme seg meir ut i naturen og gå turar. Eg saknar den Wenche som kan ta avgjersler, som kan handle utan alle mulige slags tankar i forkant. Tankane kan gjere den minste ting til ei nesten uoverkommeleg utfordring. Ja, eg går i tankefella. Eg...